Mitt intelligente vokabular

...Dritt og møkk og litt til.

Nå er jeg offisielt ikke *glad* i matte lenger. Om jeg noen gang har vært det.
Hv er vitsen? Hvor god bør jeg være på å huske parabolaformelen for å være en god ambulansearbeider, musiker, journalist eller hva fremtiden enn måtte bringe? Dagene starter med et mattehyseri hver eneste dag! Ikke nok med å ha den i 12 år, men når det siste året endelig begynner, så har jeg det søren til meg det HVER dag. Ah! Når skal denne overjobbingen for hjernen slutte?

Ok, ok, jeg kunne godt ha hatt en mer forsmak på matte hvis det ikke hadde vært for ubrukelige formler og endeløse sider med bare èn oppgave på. Men sånn er det nå da ikke, så da har det rett og slett formet seg et stort mattemislik inni meg.

I begynnelsen av skoleåret var jeg usikker på om jeg skulle fortsette R1 eller musikk forsypning nettopp av den grunnen at jeg er utvekslingsstudent. Så hvis veien hadde blitt R1, så måtte jeg ha en vanskelig matte som var på det nivået. Jeg valgte Pre-Calculus. Etter noen måneder inn i dette frustrendes faget, visste det seg at jeg kunne ta musikk fordypning iogmed at jeg har musikk her i *drømmenes land*. Så nå sitter jeg da fast i denne mattesumpen, som forresten viser seg å ha minimalt med R1 matte, nærmest 0 likheter. Så nå er jeg her nede i en mattelendighet som jeg tar på grunn av feilinformasjon. Ganske så tåpelig,men veldig sant.

Alle i klassen min har også hatt det vi går igjennom nå før i Algebra 2, men ikke jeg. Så der sitter jeg med mitt forvirrede sinn mens læreren repeterer fort igjen før leksene blir gitt og quizen neste dag... Nå tenker kanskje dere at dere har ikke hørt meg snakke noe om hvor teit matte egentlig er. Eller, den er ikke teit, men den er teit for meg. Uansett, alt dette sjaset kommer fra mitt sinne over resultatet på mattequizen vi hadde i går. Jepp, fikk en D. Men igjen, det er bare en quiz, så neste test eller quiz, så sier læreren at jeg har bedre karakter. Men det er liksom ikke karakteren som for meg til å irritere meg over matta. Det er bare det at jeg innser hva jeg driver med, jeg innser hva læreren faktisk står der opp å skriver på den hvite tavla samtidig som hun presiserer at vi MÅ huske formlene. Når kommer jge noen gang til å få bruk for dette?

Da kan du vel skjønne at neste skoleår med 0 matte kommer til å bli en av de lysere skoleårene jeg noen gang kommer til å oppleve.


...ikke det at alt annet går dritt altså, men må si at matte får meg litt i det blå hjørnet.

Skikkelig dritt!