Stress!

Offavmeien, de siste ukene har vært fylt med stress og bedre blir det ikke før 6.april(da er det nemlig vårferie). Forrig uke var dgene fylt med minst en prøve hver dag og mange quizzer til å toppe kaka, etter skolen måtte vi være igjen helt til klokka 17(17.30) også var det bare å spise, gjøre lekser og gå til sengs. Det var forrig uke.
Denne uka derimot, denne uke har ikke fult så mange prøver, men lesing av bøker og quizzer hver dag er en must. Å være på skolen på lørdag for å lage settet til musikalen er også nødvendig og selvfølgelig lekser. Nå er det bare en uke til musikalen har premiere og ting sitter ikke helt som det skal (men ikke mist håpet :S). I går var det St.Patricks Day der mesteparten av elevene hadde på seg grønne klær, hvis ikke ble du pinch'a i armen. (Det ble da jeg en del ganger- men i forsvar til meg selv, jeg er norsk, ikke en irer, noe som amerikanerene forsåvidt ikke er heller + at jeg ikke visste at det var i går).
I går var det også frokost på skolen for de som hadde straight A's i første periode (yes, da slapp vi matta!). Frokosten var som alle andre amerikanske frokoster; usunn, fet og ekkel. Det var det nemlig sausage buisquit, egge buisquit, fritert kylling buisquit med sjokolademelk eller vaniljemelk, og selvføgelig hash browns og donuts (glaserte donuts) Way to start off the day! jaja.
På søndag hadde jeg en kjøretime igjen. Etter at han hadde tatt meg igjennom den faktiske testen jeg kommer til å få på oppkjøringa, så bar det ut på highwayen igjen. Silje cruiser avgårde, gjør det instruktøren ber henne om når en politimann nettopp er ferdig med å gi noen en bot. Brått så titter Silje i speilet og det ser hun at poitiet har slått på lysa og vil at hun skal kjøre inn på siden. (Litt nervøs, men ikke veldig) Måtte jo selvfølgelig spørre instruktøren hva jeg hadde gjort galt, han visste ikke. Det ga jo trygghet for sjelen. Jeg rulla ned vinduet og politimannen begynner å preke om hvordan han gjerne vil komme hjem i livet og at de har familier og alt det der, jeg nikker og forstår selvfølgelig dette. Han gir meg en advarsel og livet er bra igjen. Jeg hadde da ikke gjort noe galt ble jeg fortalt, men neste gang så ville han at jeg skulle stoppe midt i veien (mens alle bilene kjører 80 km/t og vente til han har kjørt ut). Dettte var da feil av politimannen sa instruktøren, for dette hadde han aldri hørt om. Menmen, da fikk jeg opplevd det også.

På fredag denne uka har vi MPA og der skal vi synge blant annet den norske sangen og Sleep, som jeg har skrevet litt om før. Det blir sikkert veldig moro:).
Forrig fredag dro Erika, Melanie og jeg til Steak n' Shake og spiste. Jeg bestilte selvfølgelig en stooor milkshake og kosa meg med den i evigheter. Etter det dro vi til mallen, deretter hjem til Erika og så på "The House Bunny" som var grei nok underholdendes.
Denne fredagen skal vi til en iskrem-sjappe og kjøpe oss noe av den beste iskremen du none gang har smakt (beste oppfinnelsen noen gang lagd også).

Jeg vet ikke om så mye mer å si nå unntatt at jeg er litt stressa, men har det ille bra. Jeg koser meg her i den intense varmen med alle de nye vennene jeg får ved å være med i musikalen. Livet er bra, men ønsker meg flere timer om morran. 05.30 er en litt for umenneskelig tid å stå opp.

But, oh well.