søndag 31. mai 2009

Miami!

Lørdagsmorgen våknet jeg på den umenneskelige tiden, 05.15. Steve-O og jeg skulle nemlig avgårde allerede klokka 06.00 for å tilbringe mest mulig tid i Miami. Det tok oss fire timer å komme oss dit, men ingenting forgjeves. Når vi kom viste Florida seg på det verste med luftfuktighet og ekkelhet, skyene kom og det så ikke bra ut. Først hadde vi tenkt til å gå å shoppe litt, deretter hoppe i havet og hvile oss, men ettersom skyene truet
ble det satt i revers. Beachen kom først.
Selvfølgelig når vi nettopp har kommet ut i vannet, begynner det å hølje ned, så etter plystring av vakta om å komme opp på land, pilte vi bort til skifteboden. I damenes avdeling var det smekkfullt og jeg ble da ventendes der i cirka 10-15 minutter. Været begynte å lette, så shopping ble da en prioritet,men Florda feiler aldri; regnet pøste ned igjen, så under en vindusparasoll (husker ikke hva det heter), ble vi da fanget i en liten stund. Moro! Men ingenting kan stoppe eventyrlysten, så shopping på fullt gir og leting etter mat ble dagens mål. Vi prøvde etter alt dette å gå til South Beach, ,aka Miami Beach, igjen, men neida, akkurat når vi hadde kommet ut i vannet, begynte herligheten igjen, så da gikk vi rett og slett tilbake til bilen. Vi hadde da allerede tilbringt litt over seks timer der nede, så vi bestemte oss for å dra til Fort Lauderdale der tanta hans bor. Vi dro til henne, for å dra igjen for å finne mat, etter å ha prøvd alle restaurantene, men med lite hell (ike særlig interessert i å vente i en en time og 30 minutter), så endte vi opp på kjøpesenteret Food Court'n der. Vi spiste da Asiansk mat-greit nok godt. Etter det ble det nok litt med shopping.

Vi dro tilbake til huset til tanta og satt oss ned for å se på Sweeney Todd, ikke mer en 30 minutter ute i filmen, så begynner den å hakke.
Så etter dagens mange prøvelser, gikk vi til sengs. Vi hadde planer om å står opp tidlig igjen for å se soloppgangen. Ringeklokka ringte 05.45 denne gangen. Jeg gikk inn å badet, kledde på meg og gikk ut igjen bare for å høre at det var overskyet og vi var kanskje en smule forsinket. Jaja. Da tok vi heller veien hjemom, som ble utrolig nok veldig langsom, selv om vi var nærmere Winter Spring. Merkelig.

Dette var kanskje ikke den beste helga for å dra til Miami, men jeg må jo si at det var veldig moro å ikke opleve det stereotypiske oppholdet der. Litt annerldes er alltids bra... Jeg synes vel egentlig ikke at Miami var det beste stedet, hadde foventen noe mer tror jeg, men ville ikke byttet ut opplevelsen for det.

Chorus Banquet

Fredagskvelden innoldt Chorus Banquetten for det meste. En Chorus Banquet er da en event der vi har middag og forskjellige priser blir delt ut til studenter. Man får også priser etter hvao mange år man har vært i Chorus, så siden jeg går på musikklinja i Norge og driver nesten bare med musikk, så regnet vi at jeg hadde gått i Chorus fire år. Jaja, kanskje litt overdrevent, men sa ingenting jeg, så da ble det fire år. De som da hadde vært i Chorus i fire år fikk en sikkerhetspin (eller hva det heter på norsk), men stemmen sin på, min fikk da *Soprano* Moro og koselig. Vi hadde også priser der elevene hadde vært med å stemt på forskjellige kategorier. Mamma og pappa, nå kan dere være vedig stolte av avspringet deres, jeg vant nemlig "Hottest female in Chorus" Jadda :S Hadde ikke venta meg den, men tar jo i mot det jeg får jeg :P Litt flaut var det jo med vertforeldrene over på andre enden av bordet. Etter alle prisutdelingene fikk alle seniorene en ordentlig avskjedspreken av læreren vår,en og en. Ekstra spesielt var det siden detter var den første klassen hennes, og nå dro plutselig alle sammen, så noen tårer felte hun da. Vi fikk alle sammen et teppe med innskrevene navn og en Winter Springs Chorus logo på.

Etter alt dette var det dansing som var tingen, men siden Steve-O og jeg skulle til Miami tidlig på lørdagsmorgen, så dro vi tidligere hjem samt med flere.
Jeg måtte også si hadet til Kyle. Offavmeien, så trist! Det er så rart å tenke på at jeg drar snart og kommer ikke til å se dem igjen, sikkert ikke på mange år,hvis noen gang. Trist, trist, trist. Har ikke lyst til å si hadet i det hele tatt, men men.

fredag 29. mai 2009

Sånn når jeg sitter her...

Sitter nå i senga med Christy på badet som prøver å finne ut hvordan hun skal ha håret til Chorus banquet'n i kveld.
Dagene går passe fort, men ikke altfor for fort. De siste dagene har jeg nytt veldig godt med null skole. Onsdag dro Christy og jeg til faren hennes for å flytte noen av sakene hennes dit, deretter bar det mot stranda, Cocoa Beach! (MaPa, husker dere det?, vi kjørte rett forbi hotellet våres -ikke at jeg husker hvilket det var, men- og Jon Ron's Surf place!) Artige saker. Det var litt interessant for meg å kjøre der og tenke at jeg faktisk bodde i Florida, og ikke bare var en vanlig turistgjenger, slik som forrig gang. Vi ble på stranda en liten stund og deretter tok vi på reisefoten igjen. På veien hjem kjørte vi igjennom en drive-thru og bestilte no' fiskemat. Christy fortalte at dette var noe jeg MÅTTE prøve før jeg dro, og når ordet fisk banet vei inn i øret, var jeg ombord. Selvfølgelig er dette USA, og gleden ble visste seg for fort. Alt var fritert og oljete og smakte rett og slett ikke noe særlig, men jaja, da har me prøvd det også då :)

I går hadde jeg et lite scrapbooking-maraton for meg selv-gøy!

Og som sagt i dag dro vi innom skolen for å synge gjennom en sang, nemlig skolens egen sang *Alma Mater*, som skal synges på graduation.
Nå sitter vi bare her og venter på at tiden skal komme så vi kan gjøre oss klare til i kveld. Det blir nok litt trist, men samtidig hyggelig. Trist for dette kommer til å bli den siste gangen jeg kommer til å se noen av vennene mine, hyggelig pga at det er en event med alle de godeste vennene og 'favorittlæreren' min, hvis jeg kan si det slik. Vertsforeldrene mine skal også bli med, så det blir koselig.

I morgen tidlig bærer det mot Miami sammen med Steve-O. Gleder meg veldig mye siden jeg aldri har vært der før, så litt turistgjenger blir jeg jo.

onsdag 27. mai 2009

What has been...


Be afraid, be very afraid
... Enda en skrulling er satt løs.

Rett etter min siste skoledag på Winter Spring High School som en senior, dro Chet og jeg til det amerikanske vegvesenet for oppkjøringen min. Vi ventet lenge og lenger inne på det førerkort-i-masseprodukjson-stedet før det var min tur. Nervøs var jeg jo, men hadde jeg visst hva jeg hadde begitt meg ut på på forhånd, noe som jeg sånn ca. hadde litt peiling på, så hadde jeg nok ikke vært nervøs i det hele tatt. Hele oppkjøringen tok 10 minutter og inneholdt: parkering, Three-point-turn og rygging. Svaret på de elleville politijaktene som forgår rundt omkring i USA, kom som en lyspære på toppen av hodet etter prøva. Sensoren skrev ingenting utenom *Pass*, så det var jo enkelt og greit :S
Nå som det er unnavgjort, så er det vel bare å komme tilbake til hjemlandet å kruse i vei...Da blir det harrytur til Sverige!

Jeg fortalte her om dagen også at Christy og jeg skulle på konsert, så her er noen bilder. (Vi dro forresten ikke på Hannah Montana, (gudsjelov)):



Som sagt så var gårsdagen den siste dagen på skolen for seniorene hvis du ikke måtte ta semester eksamene, noe som jeg ikke måtte. Det var vel egentlig litt merkelig. Tiden har gått så blåsendes fort og jeg har egentlig ikke lyst å dra fra alle her, men det at det var siste skoledag i går, gjorde meg ingenting. High School var rett og slett som å komme tilbake på Ungdomsskolen igjen. Mye unødvendig drama og litt av hvert. Jeg hadde det selvfølgelig veldig morsomt også, ikke alle har det behovet for å være midtpunktet hele tiden (noe som kanskje også var likt med ungdomsskolen). Jeg tror det jeg prøver å si, er at jeg er veldig glad for det systemet vi har i Norge så langt videregående går. Det at man faktisk kan velge så og si hva man vil bli i 10.klasse, er vel et noenlunde privilegium. Ta det ikke for gitt, det har jeg lært.
Je tok også noen bilder fra det jeg spiste lunsj med hver dag, de er noen av de godeste vennene jeg har fått her nede; Brenna, Erika og Tashara.




Peace out!

fredag 22. mai 2009

Hello again!

I går tok Broadwaykonserten plass og den var en suksess, med unntak av lydproblemer her og der.
Denne uka har vært ille lang, det føles nesten ut som om dagene bare drar og drar. Noe av det har sikkert med å gjøre at vi ikke har noen ting å gjøre på skolen, så vi sitter bare der og glaner i taket, en annen ting er vel at dette var den siste uka for seniors, med unntak av tirsdag neste uke. Det betyr at jeg bare har en skoledag igjen (altså på tirsdag). Jippi!

I kveld har Christy og jeg planer om å dra på Steve-O's konsert (han spiller da i et band). Moro. Føre den tid, tenkte vi kanskje å dra å se en film, og valget fallt da på "Hannah Montana the Movie"...Yes da :S

Denne helga er det Memorial Weekend,med selveste Memorial Day på mandag. Vi hadde planer om å beache litt, men slik som dette været er, er utfallet negativt. Regn, regn, regn, torden, regn. Jaja.

'Here Comes the Rain. du,du dudu'

onsdag 20. mai 2009

A little input

Nå som skolen sakte, men sikkert *forvinner* (dvs. ingen lekser), så har jeg litt mer tid på min side.
Denne uke begynte vi for fullt med Broadway-konserten med øvelser etter skolen hver dag. I morgen er da den store dagen,så litt ekstra øving i dag var et must. Følelsen over denne konserten, er ikke som de andre følelsene jeg har hatt over de andre. For det første virker alt som om det bare er slengt sammen i den siste liten (noe som det egentlig er), for det andre så hadde jeg tenkt å gå på audition, men siden jeg så brått dro til Las Vegas, ble det ingen tid til det. Jaja. Jeg har det fremdeles veldig moro med sangene og venner, og det er vel egentlig det som gjelder, så moro skal det nok bli. Det som også er litt trist, er at dette er den siste konserten jeg kommer til å være med på i forbindelse med skolen her nede. Svingen kom veldig raskt og før jeg visste ordet av det, så er det bare snakk om uker før jeg er hjemme igjen. Rart.

Det at Florida blir kalt solskinnsstaten, gjelder ikke hele tiden. Den siste uken har vi ikke vært heldige med været. Når det først regner, så regner det også...ja, det fosser gjerne...i flere dager. I går var det visst en tornado rett ved, veldig betryggendes. Om noen uker inngår vi da Hurricane-season. Moro, moro, moro!
Jaja, noe vi ikke har i Norge, er jo alltids gøyalt å oppleve!

Tenkte jeg bare skulle si litt sånn kort innpå, vet jeg ikke har vært på førstesiden om å oppdatere. Men nå...Nå.

...

Blir det bedre (selvsagt etter 10 måneder)

mandag 18. mai 2009

Linker

Her er det noen linker til youtube. Faren til en i Tennessee ensemble filmet opptredenen vår, så her kan du også se :)

Del 1 med sangen "The word was God"
http://www.youtube.com/watch?v=j7q9S-8ecOw&feature=related
Del 2 med sangene "Pål sine høner" og "Sleep"
http://www.youtube.com/watch?v=50A_mex322Y

søndag 17. mai 2009

Hurra for Norge!

Og så var dagen kommet der Norge fylte enda et år. Hipp Hipp Heisann Hurra, Norge har bursdag i dag!
Dette har vært en helmaks weekend. Fredag etter skolen kom Meagan å hentet meg, hun, Erika og jeg dro til Sweet Tomatoes igjen og hadde et herlig meal. Etter middagen/kveldsmaten, dro vi til Altamonte Mall der jeg endelig fikk meg noen ordentlige sandaler (ikke èn skramme en gang mamma!).
I går var det jo den etterryktede Melodi Grand Prix. Da samla vi, utvekslingsstudentene, oss hos Aurora for å følge med online. Bare sånn at alle vet det: Aurora er finsk, Linn og jeg er norske.

Norge vant! Vi har ikke vunnet siden 1985, og nå vant vi endelig! Det var rett og slett gledens dag i går da ja, enda bedre ble det jo at Finland ble nummer 25 (av 25), så å gni det inn litt ekstra at Norge vant, var et must.
Etter *feiringen*, det vil si,
Silje: Norway!
Linn: Woho!
Om og om igjen, kom vertsforeldrene mine og hentet Linn og meg. Linn overnattet for neste dag. altså i dag, hadde vi store planer for 17.mai feiringen.
Kl:07.30 var det meningen at vi skulle stå opp, nærmere ti minutter senere tok vi aksjon. VI kledde på oss, spiste frokost og kom oss avgårde til Disney's Epcot
(Det er der de har 20 forkjellige land, og Norge er et av de.
Eg er no ein ekte viking ja.
Vi tenkte det kom til å bli hyggelig å dra *hjem* for nasjonaldagen, og det var det jammen meg også. Alle som jobber der er norske og Florda har mange norske studenter, så brått befant vi oss midt imellom norsktalende mennesker igjen. Moro. Vi gikk rundt i alle landene før 17.mai-toget skulle ta plass.
Været var ille varmt. Jeg leste forresten at været hjemme var bedre enn i fjor også, så det var jo bra :) Toget startet og varte i hele 7 minutter, om ikke 5. Norge er også et av de minste landene i Epcot. Men moro var det å høre skikkelige norske mennesker igjen som feiret landet sitt som ekte patrioter, det likte jeg veldig godt. Norge er et veldig bra land, mye bedre enn vi tror, så ta det absolutt ikke for gitt at du er Nordmann!

(dagens visdomsord)

tirsdag 12. mai 2009

Las Vegas and Grand Canyon!


Da var jeg tilbake igjen etter en nokså travel uke med turer her og der.

På onsdag etter skolen kom Representanten min med family'n og hentet meg. Destinasjonen var Las Vegas. Vi kom fram rundt 9/10-tida, Nevadatid på kvelden. (Tror jeg). Vi hadde da hotell på selveste "The Strip", så det var veldig moro når vi fikk se hotelllet våres. Som alle de andre hotellene på stripen, var ikke dette bare-bare nei. Et gedigent hotell med sjapper, vakkert badebasseng og rom med kjøkken, vaskemaskiner, tre plasmaTV'er og det hele. Men dagen etter da vi gikk nedover stripa for å hotellkikke, la jeg fort merke til at hotellet bleknet i forhold, noe som nesten er litt forferdelig å si i og med at det var mye bedre en flere hus forkjellige mennesker her bor i. Men noe som Las Vegas er kjent for, er jo nettopp hotellene, så derfor måtte de grydyre hotellene for eksempel ha en tema hver. Vi var inne i Venezia (med vann og gandoler og resten av tilbehøret), New York,New York, Egypt og mange andre hoteller.

Jeg kan trygt si at beina verka litt på kvelden da ja, etter noen gode ni måneder tilbrakt i Florida der "å gå" er et fremmed verb, så er kanskje ikke det så rart.
Kort innpå: Las Vegas ligger forresten midt i ørkenen, så å gå ute i 35-40 grader i fire timer er litt slit.
Uansett, kjempegøy var det å se alle de altfor dyre hotellene der tusenvis av mennekser tilbringer natten for å sløse bort tusenvis av kroner, (og kanskje vinne noen slanter).
Neste dag ble en av de små drømmene til virkelighet; Vi dro til Grand Canyon. Noe vakrere natur har jeg aldri sett i hele mitt 18-års lange liv. At noe så fascinerendes kan bli utsmykket ut av ei elv med hjelp fra naturens kall, er helt utorlig! I stedenfor å prøve å formulere setninger som skal beskrive hvor fantastisk det var, legger jeg heller ut bilder så dere får se selv. (Men det er absolutt ikke noe som bare kan ses på et bilde, dette er noe som må oppleves).




VI var også innom Hoover Dam på veien dit.
Dette var tydeligvis en demning som var litt kjent (jaja, da har jeg vært der hvis noen lurte).
De resterende dagene slakket vi ved bassenget, kikket mer på hoteller og dro til The Valley of Fire- en bunch med røde fjell midt i ørkenen, (enda en gang).

tirsdag 5. mai 2009

Sammendrag

Nei og nei, nå har jeg gjort det igjen! Jeg klarer jo aldri å oppdatere i tide før en annen ting skjer, så da blir det sammendraginnlegg som gjelder.

I det siste er det mye som har hendt; Chorus-klassene dro til States i Daytona der vi fikk straight superiors (mixed ensemble), altså det beste man kan få! Veldig, veldig moro! Dette skjedde da forrig mandag, torsdag dro et mindre ensemble av oss til Tennessee for å konkurrere i en nasjonal konkurranse. I Tennessee skulle vi være helt til søndag. Det tok sånn ca. 11/12 timer å kjøre opp dit, så dagen startet da naturligvis klokka halv fem den dagen. Yes! Neste dag var det bare å komme igang med oppvarming og øvelse før selveste konkurransen som skulle a plass senere på dagen. Sanger: Word was God, Pål sine høner og Sleep.
Etter øvelsen fikk vi litt fritid til å se oss om i Gatlinburg, noe som alltid er moro :). Klokka tre bar det mot convention senteret for å se på andre kor deretter for å synge selv. Etter hele greia var over, dro vi å spiste middag (kveldsmat), forså å dra tilbake til prisutdelingen. Haha!! Vi fikk første plass!, vi var sant nok det eneste koret i vår divisjon, men etter å ha sett alle de andre korene sine poeng, fant vi fort ut at vi var de beste der. Utrolig moro å få en slik tilbakemelding på noe vi har jobbet kjempemye med. Resten av helgen gikk med til hiking, white water rafting og fritid i Gatlinburg.
På lørdag våknet vi tidlig for å dra på en guidet bus tour in the Smokey Mountains. Vi skulle deretter gå tur opp mot et av de høyeste punktet. Tragisk nok begynte det selvfølgelig å regne som bare den og oppe i fjellene er ikke temperaturen så veldig varm fra før av, så lite motivasjon hadde vi da til å dra å rafte i iskaldt fjellvann ikke så lenge etter. Men som humøret våres, lysnet også dagen og rafting ble absolutt helgas høydepunkt (bortsett fra 1.plassen). Denne turen er noe av det morsomste jeg noen gang har vært med på og ekstra moro var det å dra tilbake til det samme stedet jeg var i fjor sommer når jeg først kom hit som utvekslingsstudent.
Søndag var det tid for å kjøre igjennom North Carolina, South Carolina og Georgia igjen. Turen var lang og lengre, men med morsomme venner og et forsøk på søvn, gikk tiden rimelig fort (eller?).
I går var det sleipendes vanskelig å komme seg opp av sengen, og skolen var ikke på toppen av listen, men jeg kom meg igjennom det. Tanken var å legge meg tidlig, få rikt med søvn, være oppegående dagen derpå og ha det bra. La meg halv ti (ikke altfor sent), våknet grusomt tidlig og vurderte sterkt å ha "swine flu" (neida, ville da aldri gjøre noe sånt...)Uansett, jeg kom meg på skolen og hadde det greit ettersom den verste søvnigheten gikk over.
Nå dere, nå kommer den virkelig nyheten. Jeg kom hjem, tok på meg bikinen, sola meg litt og deretter jogga jeg en liten tur, (annbefales i strykende varme med fuktighet som klemamer luften), deretrter dusja jeg, sjekka mailen og logga meg på msn. Bam, bam, bam!! Der var Aurora også nemlig og hun hadde prøvd å få tak i meg på mobilen, men den er slått av i løpet av skoledagen, så ingen kontakt der. Vertsfamilien hennes (min representativ) skal til Las Vegas og Grand Canyon over helga og spørsmålet var da om jeg ville være med... Ville jeg være med!? Så klart. Så i morgen etter skolen drar jeg til Nevada og Arizona. HohO! Eneste ulempen er at jeg må ta eksamener, men tror virkelig at det er verdt det. Man kan gjøre opp tester, men ikke opplevelser.
Haha, gleder meg veldig, veldig mye!

(By the way, bilder fra Tennessee-turen kommer, men nå er det litt sent her og søvn er en god ting for å være våken)

So long friends <3