Two in a row =Wow!

Dagen har vært slækk, men følelsene har definitivt vært der. I dag begynte jeg å pakke koffertene nok en gang. De siste dagene som har vært syns jeg har vært nokså rare på en måte. Det har ikke helt kommet opp for meg at jeg faktisk skal hjem igjen! Tiden har jo gått så innmari fort. Jeg innrømmer at det har vært tider der jeg skulle ønske den gikk fortere, men overalt, så synes jeg ikke det. Så det å pakke koffertene i dag, gjorde det mer virkelig. Merkelig.
For de som ikke vet det, så pakket jeg to fulle koffertet når jeg skulle ned hit også, og jeg hadde planer om å shoppe mye. Ja, jeg møtte på trøbbel i dag, og begynte å frike litt ut når jeg fant ut at jeg ikke har plass til alt sammen. Jeg har også kastet mye mens jeg har vært her, det å være litt gjerrig hjemme satt sine spor. Men nå har jeg fått meg mye fint tøy og skotøy-brått så har jeg blitt enda mer jente. Fantastisk!
Skulle vel kanskje hørt på mamma og pappa når de spurte om jeg virklig trengte alt det greien jeg dro med meg nedover. Vel, hva er vel en tenåring uten å ikke høre på foreldrene sine? Der traff jeg spikeren i hodet tenker jeg meg.

I morgen skal Jeg være sammen med Christy hele dagen, midt på dagen skal vi møte opp med alle sammen på Rebounderz, (et varehus med trampoliner overalt, tak, vegger og gulv), det blir gøy.
Jeg prøver å nyte de siste dagene jeg har her, men kan ikke noe for å glede meg noe veldig. Det skal blir godt å se Norge og alle mine kjøre Nordmenn igjen.

Peace out <3