Home at last!

Ja da er jeg hjemme til slutt. Det var forferdelig å si hadet til vertsforeldrene mine, men utorlig koselig å si hei til de ekte foreldrene mine!
Flyturen var lang, men grei. Jeg dro på onsdag, kom hjem i går (torsdag).

Jeg er lei for å si det, men tror ikke jeg kommer til å fortsette denne bloggen. Kan hende jeg åpner en annen en, men da får dere sikkert vite om det.

Takk alle sammen for at dere har giddet å lese mine halvnorske innlegg, det setter jeg utrolig pris på.

Byebye <3

Dagen før dagen

Så er var det endelig dagen før dagen. Christy kom og hentet meg klokken 09.30 og bort bar det mot alle vindes skyer. Vi hadde planer om alt, og det skulle vi rekke. Midt på dagen møtte vi på mesteparten av venneflokken på Rebounderz. Der hoppet og hoiet vi i en god time, men hadde kanskje nøyd oss med 10 minutter ettersom vi måtte hivet etter pusten allerede da. Om vi er i form?

Etter alt dette dro vi til Broosters og kjøpte oss gedigene iskremer, der Linn, Christy og jeg falt for 'Birthday Cake'. Mmmm, mils!

Jeg orker ikke gå inn i detalj hva vi gjorde resten av dagen, men jeg kan trygt si at det verste med hele dagen var å si hadet. I dag var det første gang vannkraftverket ble satt i gang, og det var ille. Offavmeien, jeg skjønner ikke hvordan det skal gå i morgen, heller ikke i overimorgen-da ser jeg jo mamma og pappa, så da griner jeg sikkert like mye. Fantastisk side jeg har fått fra mamma, hehe <3

Hadet så lenge så ses vi vel snart!

(forresten, dette er mitt 100 innlegg!)

Two in a row =Wow!

Dagen har vært slækk, men følelsene har definitivt vært der. I dag begynte jeg å pakke koffertene nok en gang. De siste dagene som har vært syns jeg har vært nokså rare på en måte. Det har ikke helt kommet opp for meg at jeg faktisk skal hjem igjen! Tiden har jo gått så innmari fort. Jeg innrømmer at det har vært tider der jeg skulle ønske den gikk fortere, men overalt, så synes jeg ikke det. Så det å pakke koffertene i dag, gjorde det mer virkelig. Merkelig.
For de som ikke vet det, så pakket jeg to fulle koffertet når jeg skulle ned hit også, og jeg hadde planer om å shoppe mye. Ja, jeg møtte på trøbbel i dag, og begynte å frike litt ut når jeg fant ut at jeg ikke har plass til alt sammen. Jeg har også kastet mye mens jeg har vært her, det å være litt gjerrig hjemme satt sine spor. Men nå har jeg fått meg mye fint tøy og skotøy-brått så har jeg blitt enda mer jente. Fantastisk!
Skulle vel kanskje hørt på mamma og pappa når de spurte om jeg virklig trengte alt det greien jeg dro med meg nedover. Vel, hva er vel en tenåring uten å ikke høre på foreldrene sine? Der traff jeg spikeren i hodet tenker jeg meg.

I morgen skal Jeg være sammen med Christy hele dagen, midt på dagen skal vi møte opp med alle sammen på Rebounderz, (et varehus med trampoliner overalt, tak, vegger og gulv), det blir gøy.
Jeg prøver å nyte de siste dagene jeg har her, men kan ikke noe for å glede meg noe veldig. Det skal blir godt å se Norge og alle mine kjøre Nordmenn igjen.

Peace out <3

And some more...

Det at tiden har gått fort kan jeg jammen ikke motsi. I går hadde Aurora, Linn og jeg vår Going-home-party som var arrangert av representanten vår. Vi var da så heldige som fikk lov til å ivitere omtrent så mange som vi ville. Mange av vennene våre kom, men pga graduation parties, var det også få som ikke kom. Partiet startet klokken 14.00, så jeg hadde da litt tid til andre ting først. Christy kom over klokken 09.15, deretter dro Cathy, Christy og jeg til Flea World. Ikke akkurat et må-beøske-igjen sted, men jeg tar alltids med meg opplevelsen! Etter det dro vi innom Sam's Club og hentet kaken som var bestilt til partiet, (med vårt bilde på. Woho!). Siden graduation partier hadde forgått dagen i forveien, bestemte Christy og jeg oss for å sove i 45 minutter før vi måtte dra. Hun sloknet med en gang, mens jeg switcha igjennom kanalene om og om igjen.

Vi dro og kom frem. Vennene kom og mat og kake ble servert, og bading i bassenget var et must før vi ble kastet ut (omtrent bokstavelig talt). Siden dette var en av de gangene jeg mått si nok et hadetbra, ville vi gjøre noe moro etter "festen", så det ble det frisbee-kamp i Trotwoodparken som endte med absolutt overlegen seier til ikke mitt lag. Etter vi avsluttet kampen, var vi greie nok varme og ekkle, så da bar det til Clubhouse og bade i bassenget der, deilig! Deretter bar det mot Steve'Os hus og snakke helt til midnatt. En veldig moro dag i går!

Another day

I går dro Linn, Aurora, Teemu (Aurora sin kjæreste) og jeg til Magic Kingdom, altså en av de fire parkene i Disney World. Det er i denne parken selveste slottet befinner seg med alle prinsessene og disneyfigurene, et perfekt sted for meg med andre ord. Det var vel egentlig tilegnet 10-åringer og under, men hva er vel et opphold i Orlando uten et besøk til stedet der "all dreams come true"? Alle hadde da vært der før en gang eller senere utenom Teemu og jeg kan stolt si at jeg hadde lyst å dra dit igjen. Så det var det vi gjorde. Dagen startet bra med nydelig vær og det hele, en smule overskyet noe vi alle kunne overleve. Utover dagen møtte vi på Steve-O og fetteren hans, deretter hoppet vi rundt om å gjorde forskjellige ting. For de som ikke vet det, så er Florida inne i Orkansesongen nå, det betyr regn hver ettermiddag og ikke minst lyn og torden. Så forventingsfulle vi ventet på at Huckleberry Finn's Mississippi Steam Boat skulle tute avgårde, begynte det selvfølgelig å pøse ned atter en gang. Båten ble kansellert og ut i regnet bar det, deilig og vått.
Klokken tre stilte vi oss opp foran slottet og ventet på den daglige disneyparaden, bare for å finne ut at den var omgjort til en "rainy-day-parade", noe som betyr, noen biler med firgurene istedenfor mange flåter der de danser og synger og vinker sine prinsesselignende vinker mot oss. Jaja.
Klokken fem skulle Chet stå på parkeringsplassen klar for å hente oss, så 20 minutter i forveien gjorde vi oss klare for å begynne å gå mor utgangen. Med fem minutter til å gå, klarte vi da å ta feil tog, altså turist-toget som plasserte oss 20 minutter bak timeplanen. Toget satte oss av på andre siden av parken, så beina ble tatt fatt og fremme var vi inne i monorailen, den vi opprinnelig skulle ta. Jaja, så gikk kanskje ikke våre drømmer i oppfyllelse for denne "magiske" dagen, men ikke la dette bryte deg ned, fortsett å drømme og jobb for de, så kommer de nok i oppfyllelse.
Når vi kom hjem ventet pizzaen på oss hos meg, etter det gikk vi oss en tur på stien der frosker og gresshopper virkelig synes føtter er hyggelig.

I dag dro Cathy, Chet og jeg til Mount Dora, en liten koselig by, omtrent som St.Augustine, men egentlig ikke. Mamma og tanter: dere hadde likt dere veldig godt. Vi gikk omkring der i et par timer, men tiden var inne for dagene regn igjen, så hjemoverveien ble tatt fatt med litt hus sightseeing og matvareshopping først. Siden Graduation var på torsdag, så er det vanlig å graduation parties her. Jeg var invitert til tre på samme dag, men bestemte meg for to. Første huset var Christy der det var ,er intimt med mindre antall mennesker, neste stopp var grad partiet til Craig, Allison og Steve-O. Dette var en litt annerledes historie, huset var pakket med mennesker som kom og gikk med masse, masse mat-god mat- og bassenget til rådighet pluss gitarhero (et spill). Utrolig moro å være der å snakke med alle, men litt trist også siden det var siste gang jeg fikk sett noen av de.

Dagene fra nå av er litt travle, men det er vel bare bra. Jeg har egentlig ikke innsett at jeg skal dra allerede til uken. Tenk at jeg har vært her i omtrent elleve måneder alt! OIoiavmeien!

Two days worth...

Gårsdagens episode: Det hele startet med at Silje våknet og var grusomt trøtt, men ingenting skulle nok stoppe henne fra å oppleve denne nydelige, overskyede dagen! Hun stod opp og slo på data'n og skrev inn pilates, dermed kom treningsvideoen på og hun begynte å trene nesten motvillig. Ingenting var forgjeves, heldigvis, etter den tredveminutterslange innspurten, ble badetøyet tatt på og bassenget okkupert. Deilig!
Etter en relativt sløv morgen, dro Linn og jeg til Altamonte Mall. Der valsa vi rundt i kanskje 4 timer med en smoothiepause så klart. Denne gangen var det peanutbutter smoothien som skulle prøves. Denne har vi nemlig snakket om i evigheter med råd fra andre som har sagt at den er veldig, veldig god. Det var den altså ikke, den smakte rett og slett for mye peanutbutter og slukket absolutt ikke min imense tørste. Jaja, noen nedsider må jo smoothieverden ha også.
Når jeg kom hjem gjaldt det bare å ha et miniscrapbookmaraton. Jeg ble heldigvis ferdig med alle bildene som jeg har tatt i år, men selvfølgelig hadde jeg ikke nok sider til å putte dem inn i selveste scrapbooken. Boka blir selvfølgelig ikke ferdig før min siste dag her. Nå har dere virkelig noe å glede dere til ja...Eh...

I dag var den store dagen, nemlig Graduation. Jeg skulle opprinnelig får lov til å "Walk" over scenen, men for bare noen uker siden ringte den assisterende rektoren og sa at jeg ikke kunne lenger. De hadde visst blitt ille strenge og siden jeg ikke hadde hatt alle faga, så kunne det hende at noen foreldre ville bli irriterte. Jaja.
Men jeg fikk være der å se, så i dag hentet Cathy meg med noen andre fra jobben hennes. Vi kom tidlig for å gjøre i stand arenaen. Klokka 14.30 begynte seremonien. Det var så moro å se, synes den neste var litt magisk. Dette er noe alle har ventet på i lange baner, og i dag skjedde det. Merkelig å tenke på at i førsten når jeg kom så hadde de nettopp vært juniorer og gledet seg noe innmari til senior-året. Nå er det over og på tide å gå ut i den virkelige verden. Oioi.
Det var vel egentlig ikke mye mer som skjedde, men i morgen blir det Disney World, så det blir bra! (Hvis det ikke regner, lyner og tordner!)

Last day with Chorus

For litt siden ble det bestemt at 2.juni skulle settes av for å dra til Indian Trail Middle School å synge. På slutten av skoleåret er det viktig å begynne å rekrutere folk til Chorus-programmet, noe vi da prøvde så fint og greit på ved å synge. Vi sang sanger som vi har hatt igjennom året, og selvfølgelig ble Pål på Hauge, Sleep og The Word was God (de samme som er på de videoene). Ti på halv åtte ventet Christy trøtt utenfor også bar det mot skolen 5 minutter unna. Der begynte vi å varme opp noe veldig, med en gitarklasse i rommet. Siden seniorene allerede hadde sin siste offisielle dag 26.mai, fikk vi lov til kjøre til den andre skolen som igjen lå cirka 5 minutter unna (med bil), mens de andre som hadde sin siste skoledag i da, måtte gå. Ikke alltid like deilig i 30 graders varme med drikkbar luft. Vi tilbringte en hel Middle school-skoledag der, altså fra 9.00-16.00. Så etter den 4.klassen vi hadde sunget for, var litt riktignok slitne, men med to ekstra klasser var det bare å stå på. Midt på dagen spanderte Chorus-læreren til Indian Trails, pizza og brus og det som var på oss, så den lille motivasjonen som var igjen, boostet som bare den.

Etter den siste sangen, Sleep, var det litt sørgmodig å måtte si hadet. Denne gangen var det Kevin, den første vennen jeg fikk. Men med vår herlige teknologi i dag, så skal nok en samtale her og der slås an. Offavmeien, det skal bli leit å si hadet til resten av folket!

Today

Å våkne tidligere på dagen, gjør virkelig dagen mye bedre, man får jo så mye mer ut av dagen!
I dag var jeg med bestefar Chet og sendte eske nummer to hjem til Norge. Etter det var det egentlig bare å ligge på hverandaen, gjøre pilates og svømme i bassenget. Deilig dag! Litt senere kom faktisk Stian Ulriksen! Han har vært en utvekslingsstudent i Oklahoma i år, familien hans kom og hentet han også tok de en road trip ned til Orlando, altså ikke så langt i fra der jeg bor. Da tenkte vi at vi kunne finne på noe, så da ble det til at familien Ulriksen kom på middag. Å så koselig og moro å snakke litt norsk igjen, merker mer og mer at jeg gleder meg til å komme tilbake nå.

Innleggene blir ikke så lange nå, skal prøve å blogge litt hver dag.

jepp!